Italia på langs - del 2

Albergo della Posta ga oss en god natts søvn og en innholdsrik frokost. Vi satte oss på syklene ved nitida og kjente at det er merkbart kjøligere på 1300 meter over havet. Foran oss lå kilometer med nedoverbakker. Vi er stadig i nasjonalparken Sila med store mengder kraftig furuskog. Syklingen mot Albi og Taverna var en 15 km lang nedovertur med minus fem prosent i snitt. Den ene svingen avløste den andre i en slalomløype som føltes å vare evig. Herlig. Vi kjørte gjennom landsbyene Albi, Taverna, Gimigliano, Martelletto, Girifalco og Tiriolo. Liv og virksomhet i alle sammen. Vi undres over livsgrunnlaget som har skapt disse stedene som kjemper om å holde seg fast i de bratte fjellsidene med tilsynelatende lite produktiv skog omkring. Men sjarmerende og vakkert er det. Også idag har vi hatt veiene nesten for oss selv. Det bekrefter at de som har bestemt sykkelruta The Apennine Route og Eurovelo 7 vet hva de driver med. Vi følger gamle veier med lite trafikk og lav hastighet. Dessuten op...

I Acri bodde vi på et gårdsbruk, såkalt agriturismo. Vi var de eneste gjestene, bortsett fra han enorme som hadde vært der i hele sommer. De hadde utendørs svømmebasseng som jeg hadde gledet meg veldig til, men det var stengt for vedlikehold. Ellers tar vi med oss en god middag i går kveld med kylling, tomatsalat og siste flaske med gårdens egenproduserte rødvin - passende å kalle det "husets vin", tenker jeg. Frokosten var av det enkle slaget hvor alt var plastinnpakket og tørt.  Adkomst og retur fra gårdsturismen gikk forbi alle nabohusene i en usannsynlig smal og bratt vei. Vi målte opp mot 22% signing på vei ut i morres.  Og ut av byen fortsatte veien vår med tilsvarende stigning. Jeg måtte gå av sykkelen på 20%. Vi har kjørt gjennom nasjonalparken SILA i hele dag. Her er det meste forbudt, slik at naturen kan være uforstyrret. Det er tydeligvis et unntak for nedtapping av vann fra innsjøene og hogging av trær i skogene. Og skogen er massiv, selv på 1350 meter over havet....

Da er vi over halvveis på turen fra Napoli til Sicilia, fire etapper fullført og tre gjenstår. Vi merker at det røyner på kreftene med over ti mil og totusen høydemeter daglig. Etter fire dager lurer vi på om vi snart kan merke en treningseffekt som gjør resten av turen lettere...  De fleste veiene vi sykler på har veldig lite trafikk og bilene er ikke noe problem. Med jevne mellomrom er det fareskilt med teksten "Trasé for sykkelturister" og fartsgrensen er 30 km de fleste steder. Mange steder har veien hull og spor, så det gjelder å følge med. I morres dro vi fra Castrovillari halv ni, kjøpte litt nødmat til turen og startet på dagens første stigning. Den førte oss etterhvert til byen Saracena. På torget tok vi til høyre, mens vi skulle tatt til venstre. Men feilen førte oss inn i en fantastisk bydel med en smal og bratt gate, som gikk ned og ned, veldig langt nedover. Gamle hus tett i tett. Heldigvis fant vi den ene veien som førte oss rett videre uten at vi måtte klatre o...

Fra en rikholdig frokost syklet vi rett in i en 10 km lang stigning. Veien var fin med moderat stigning og nesten uten biltrafikk. Vi har nå forlatt kysten for noen dager. Senere fulgte vi et nedlagt jernbanespor som er omgjort til sykkelvei. Underlaget var av betong og ganske slett. En av tunnelene var over én km lang og helt mørk. Da var det helt nødvendig at Geir skrudde på lykta si på full styrke. Etter ca fire mil kom vi til Lauria. Ruta vår gikk utenfor, men byen var passende for en lunsjstopp. For å komme til sentrum trillet vi bratt ned gjennom seks hårnålssvinger og satt oss på et sted hvor de ikke serverte lunsj, men kunne tilby kaffe og søte fristelser. Vi satt oss ned, tok det de hadde og supplerte med medbrakt. Etter enda en fjellovergang kom vi inn i Calabria, den sydligste regionen på fastlandet. Den lille byen Liano Borgo er stedet der sykkelruta "Ciclovia Parchi Calabria" starter - en tur gjennom fire nasjonalparker. Vi følger den videre på reisen vår. Siste ...

Natten i Agropoli var mye roligere enn i Napoli. Vi sov godt helt til alarmen min gikk klokka 03:30, den som vekket oss for å rekke flyet fra Gardermoen. Den må nå drepes! Agropoli har en flott gammel bydel. Vi gikk en kort kveldstur og så at det var mer spennende rundt neste sving. I den mørke kvelden ble det en magisk stemning med lys og konturer i steinfasadene.  På morgenkvisten endret været seg til de værre, med lyn og torden, sammen med kraftig regnvær. Vi hadde frokostbilletter til en bar litt unna rommet vårt. Planen ble å sykle rett fra fokosten, som viste seg å kun være én croissant og en kopp kaffe.  Baren var basert på uteservering, noe som var uaktuelt i regnværet. Inne mellom glassdøra og den lange disken var det mindre en én meter bred gulvplass. Da vi kom stod det alt fire mannfolk ved siden av hverandre med ryggen mot bardisken og nesa i glassdøra og så på været.  Da vi kom inn ble det helt fullt og ingen ville ut i det kraftige regnværet. Etter vår enkle...

Vi har bodd sentralt i Napoli, på et bittelite B&B hotell kalt Napolart. Veldig bråkete gate, men frokosten var god. Vi tok toget ut av bykjernen til Pompei, der vi fikk et glimt inn i den gamle byen som ble begravet av lava fra Vesuv. Napolibukta dannes av et stort nes som stikker ut i det Tyrenske hav. Vi syklet til Sorento, på nordsiden av neset, før vi klatret opp og ned til sørsiden. Derfra fulgte vi Amalfikysten til Salerno.  Veien langs Amalfikysten biter seg fast i den bratte fjellsiden, den er smal og veldig trafikkert. Enorme mengder turister besøker de pittoreske byene med scooter, biler og busser. Den flotteste byen er nok Positano. Gammel hvitmalt bebyggelse i den bratte fjellsida og flott utsikt over sjøen og fjellandskapet. Hit vil alle. Hovedgata slynger seg bratt ned fra hovedveien med en konstant strøm av biler, scootere og turister. Biltrafikken går kun i én retning og du anbefales å parkere utenfor byen, der hovedveien snevres ytterligere inn av kilometervis...