#7 Serra san Bruno - Villa san Giovanni

I første etasje under rommet vårt på "Perla Verde" var det en restaurant i første etasje. Det åpenbare alternativet for middag ble valgt og byturen ble droppet. Heldige var vi som fikk den beste og billigste pizzaen på hele turen. 

Vi kom oss avgårde tidlig i dag, på den lengste og siste etappen. Vertens far prøvde å betjene kaffemaskina uten hell og resten av frokosten var tørre kjeks og kaker. Ikke en ideell start på en krevende dag.  


Vi var snart oppe over 1000 meter og turen fortsatte oppover og noe ned igjen. Inne i skogen hele tiden og meĺlom 1000 og 1200 stort sett. Opp og ned i flere omganger til vi endelig nådde toppen på 1365 moh etter 96 km.


Igjen syklet vi gjennom skog, det vil si nasjonalpark. Både brede veier og veldig smale. Ikke så svingete veier som i går, før helt mot slutten. Få bebygde steder som vi syklet gjennom og ingen byer.


Etter 60 km kom vi til den lille landsbyen Canolo. Vi syklet rundt i det livløse stedet på leting etter noe spiselig å få kjøpt og da vi var ved å gi opp fant vi det. En liten delikatesseforretning som smurte baguetter med ost, skinke og tomatskiver til oss.


Finalen ble av beste merke. Fra 1300 moh stupte vi ned mot havet i en mengde hårnålssvinger til vi nådde Scilla. Derfra rullet vi til vårt mål, jernbanestasjonen i Villa san Giovanni. 

Da har vi fullført turen fra Napoli til Sicilia- fra Vesuv til Etna. Vi har syklet 87 mil med 15.000 høydemeter. Etter sju dager med sykling kommer fem dager med byferie i Catania med fruene våre.




Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

#1 Amalfikysten 18/9

Bilde
Vi har bodd sentralt i Napoli, på et bittelite B&B hotell kalt Napolart. Veldig bråkete gate, men frokosten var god. Vi tok toget ut av bykjernen til Pompei, der vi fikk et glimt inn i den gamle byen som ble begravet av lava fra Vesuv. Napolibukta dannes av et stort nes som stikker ut i det Tyrenske hav. Vi syklet til Sorento, på nordsiden av neset, før vi klatret opp og ned til sørsiden. Derfra fulgte vi Amalfikysten til Salerno.  Veien langs Amalfikysten biter seg fast i den bratte fjellsiden, den er smal og veldig trafikkert. Enorme mengder turister besøker de pittoreske byene med scooter, biler og busser. Den flotteste byen er nok Positano. Gammel hvitmalt bebyggelse i den bratte fjellsida og flott utsikt over sjøen og fjellandskapet. Hit vil alle. Hovedgata slynger seg bratt ned fra hovedveien med en konstant strøm av biler, scootere og turister. Biltrafikken går kun i én retning og du anbefales å parkere utenfor byen, der hovedveien snevres ytterligere inn av kilometervis...
Les mer

#0 Til Napoli 17/9

Bilde
Italiaturen i vår (2026) stoppet halvveis med mitt anfall med innleggelse. Det var skremmende. Kunne vært alvorlig. Etter nye undersøkelser av hodet fant de ingen skade. Legen sier jeg har hatt et tilfelle av TGA, at det ikke er mer sjanse for å få det igjen og at jeg bare skal leve akkurat som før. Dermed ville jeg ta igjen det tapte, nemlig "Italia sør". Jeg fikk med Geir på turen og nå er vi igang. Det reviderte opplegget er sju sykkeldager fra Napoli til Messinastredet. Først Amalfikysten. Siden skal vi følge sykkelruten "Fire nasjonalparker i Calabria". Den går langs midten av leggen av Italia, på sykkelvennlige, lite trafikkerte veier.
Les mer

#2 Agropoli-Sapri 19/9

Bilde
Natten i Agropoli var mye roligere enn i Napoli. Vi sov godt helt til alarmen min gikk klokka 03:30, den som vekket oss for å rekke flyet fra Gardermoen. Den må nå drepes! Agropoli har en flott gammel bydel. Vi gikk en kort kveldstur og så at det var mer spennende rundt neste sving. I den mørke kvelden ble det en magisk stemning med lys og konturer i steinfasadene.  På morgenkvisten endret været seg til de værre, med lyn og torden, sammen med kraftig regnvær. Vi hadde frokostbilletter til en bar litt unna rommet vårt. Planen ble å sykle rett fra fokosten, som viste seg å kun være én croissant og en kopp kaffe.  Baren var basert på uteservering, noe som var uaktuelt i regnværet. Inne mellom glassdøra og den lange disken var det mindre en én meter bred gulvplass. Da vi kom stod det alt fire mannfolk ved siden av hverandre med ryggen mot bardisken og nesa i glassdøra og så på været.  Da vi kom inn ble det helt fullt og ingen ville ut i det kraftige regnværet. Etter vår enkle...
Les mer