#4 Castrovillari-Acri 21/9

Da er vi over halvveis på turen fra Napoli til Sicilia, fire etapper fullført og tre gjenstår. Vi merker at det røyner på kreftene med over ti mil og totusen høydemeter daglig. Etter fire dager lurer vi på om vi snart kan merke en treningseffekt som gjør resten av turen lettere... 


De fleste veiene vi sykler på har veldig lite trafikk og bilene er ikke noe problem. Med jevne mellomrom er det fareskilt med teksten "Trasé for sykkelturister" og fartsgrensen er 30 km de fleste steder. Mange steder har veien hull og spor, så det gjelder å følge med.

I morres dro vi fra Castrovillari halv ni, kjøpte litt nødmat til turen og startet på dagens første stigning. Den førte oss etterhvert til byen Saracena.

På torget tok vi til høyre, mens vi skulle tatt til venstre. Men feilen førte oss inn i en fantastisk bydel med en smal og bratt gate, som gikk ned og ned, veldig langt nedover. Gamle hus tett i tett. Heldigvis fant vi den ene veien som førte oss rett videre uten at vi måtte klatre opp og tilbake.

I landsbyen San Sosti fant vi en åpen bar, en av få muligheter på dagens etappe. Den reddet lunsjen med lunkne pizza-stykker og kald cola. Både lokalene og vareutvalget fortalte at kundegrunnlaget her er spinkelt. Innehaverens økonomiske situasjon ble bekreftet da jeg oppsøkte toalettet, som var uten både papir og såpe.

Dagens tøffeste utfordring var stigningen opp til Acri, sju hundre høydemeter oppoverbakke etter å ha syklet ni mil. Vi tok en ekstra stopp ved veien og fylte opp med energi før vi tok fatt. Legg merke til søppelet på bildet over, det er ikke vårt! Slik er det "over alt" og vi lurer på om det er helt ok her å kaste søppel ut av bilvinduet mens man kjører??








Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

#1 Amalfikysten 18/9

Bilde
Vi har bodd sentralt i Napoli, på et bittelite B&B hotell kalt Napolart. Veldig bråkete gate, men frokosten var god. Vi tok toget ut av bykjernen til Pompei, der vi fikk et glimt inn i den gamle byen som ble begravet av lava fra Vesuv. Napolibukta dannes av et stort nes som stikker ut i det Tyrenske hav. Vi syklet til Sorento, på nordsiden av neset, før vi klatret opp og ned til sørsiden. Derfra fulgte vi Amalfikysten til Salerno.  Veien langs Amalfikysten biter seg fast i den bratte fjellsiden, den er smal og veldig trafikkert. Enorme mengder turister besøker de pittoreske byene med scooter, biler og busser. Den flotteste byen er nok Positano. Gammel hvitmalt bebyggelse i den bratte fjellsida og flott utsikt over sjøen og fjellandskapet. Hit vil alle. Hovedgata slynger seg bratt ned fra hovedveien med en konstant strøm av biler, scootere og turister. Biltrafikken går kun i én retning og du anbefales å parkere utenfor byen, der hovedveien snevres ytterligere inn av kilometervis...
Les mer

#0 Til Napoli 17/9

Bilde
Italiaturen i vår (2026) stoppet halvveis med mitt anfall med innleggelse. Det var skremmende. Kunne vært alvorlig. Etter nye undersøkelser av hodet fant de ingen skade. Legen sier jeg har hatt et tilfelle av TGA, at det ikke er mer sjanse for å få det igjen og at jeg bare skal leve akkurat som før. Dermed ville jeg ta igjen det tapte, nemlig "Italia sør". Jeg fikk med Geir på turen og nå er vi igang. Det reviderte opplegget er sju sykkeldager fra Napoli til Messinastredet. Først Amalfikysten. Siden skal vi følge sykkelruten "Fire nasjonalparker i Calabria". Den går langs midten av leggen av Italia, på sykkelvennlige, lite trafikkerte veier.
Les mer

#2 Agropoli-Sapri 19/9

Bilde
Natten i Agropoli var mye roligere enn i Napoli. Vi sov godt helt til alarmen min gikk klokka 03:30, den som vekket oss for å rekke flyet fra Gardermoen. Den må nå drepes! Agropoli har en flott gammel bydel. Vi gikk en kort kveldstur og så at det var mer spennende rundt neste sving. I den mørke kvelden ble det en magisk stemning med lys og konturer i steinfasadene.  På morgenkvisten endret været seg til de værre, med lyn og torden, sammen med kraftig regnvær. Vi hadde frokostbilletter til en bar litt unna rommet vårt. Planen ble å sykle rett fra fokosten, som viste seg å kun være én croissant og en kopp kaffe.  Baren var basert på uteservering, noe som var uaktuelt i regnværet. Inne mellom glassdøra og den lange disken var det mindre en én meter bred gulvplass. Da vi kom stod det alt fire mannfolk ved siden av hverandre med ryggen mot bardisken og nesa i glassdøra og så på været.  Da vi kom inn ble det helt fullt og ingen ville ut i det kraftige regnværet. Etter vår enkle...
Les mer